Senior klassen på The Miami Valley School 09, tok bilder med kappe og hatt! :)
Så er det " kvelden før kvelden" så å si, imorgen på denne tiden vil jeg være ferdig med Vg2 og mitt utenlandsår. Det har vært moro, hardt, stressende, spennende og opplevelsesrikt! Jeg har lært mye nytt, lært å mestre mer enn hva jeg trodde var over hodet mulig og jeg har sett verden i ett nytt perspektiv. Ikke ett persepktiv som jeg nødvendigvis liker, men det får så være. Jeg skal ikke sitte her å skrive masse tull om det.
Jeg er altså ferdig med de siste leksene for i år, har en liten muntlig presantasjon om " testiklers funksjon og struktur" imorgen, og det tror jeg egentlig er det.
Har ikke skrevet på utrolig lenge nå, men det er både fordi jeg føler det ikke har skjedd så mye samtidig som jeg føler det har skjedd så alt for mye!
Jeg har hatt ett stress nivå og frustrasjons nivå like høyt som lerberen, om ikke høyere pga skolen i seg sel, at jeg har måttet jobbe på fritiden på ett gamlehjem samt alle lekser som blir forventet å bli gjort. Døynet har liksom ikke strukket helt til, og jeg er ganske så utmattet og ser frem til å komme hjem til alle sammen.
Da det så ut som at alt var mye bedre fikk jeg beskjed om at Arnt, en av fosens beste "travkaller", etter min mening, ble innlagt og ett par dager etterpå erklært død. Det var vel egentlig ganske så knusende. Han var så å si min "mentor" når det kommer til hest og spesielt travsporten. Det var han som fikk meg til å melde meg på travkjøring med Tyra i fjor, selv om det ikke gikk bra, så var det en opplevelse og utrolig gøy.
Han var også så snill å ta meg med på mange forskjellige travkjøringer rundt om kring. Senest i fjor sommer tok han meg med til Mosjøen, noe som ble en kjempe tur med nydelig vær og selv om det ikke ble en første plass med Nicen, så ble det en tredje plass og en kjempe dag! Og tidligere var vi også i Sprova, Bjugn og mange ganger i både Rissa og på vår egen Skoglund. Så jeg vil si at jeg har han å takke for alt jeg har sett og opplevd innen travmiljøet. Føler med venner og familie. Han var slik en snill og blid mann, som man stortsett ikke får sjansen til å møte mange ganger i løpet av livet.
Dette nevner jeg i dag, siden hans begravelse skjedde i Ørland kirke i dag. Og visstnok ble det satt rekord i oppmøte for vår lille kirke, over 350 møtte opp! En verdig avskjed for slik en real mann.
Ellers så vil jeg si at etter å ha fått denne nyheten, så ble ikke hjemlengselen mindre. Føler at den egentlig ikke var så stor, men etter dette føler jeg at tiden ikke kan gå fort nok, til jeg får se alle sammen igjen! Så jeg GLEDER meg til å se alle sammen igjen!:D
Og forresten i dag er det akkurat 5 mnd'er til jeg fyller 18!:D
Skal prøve og oppdattere litt mer de siste to ukene her i USA. For ja, det er bare to uker igjen til jeg reiser hjem! Det er helt sinnsykt, tiden har gått så fort.
Men vi blogges!
P.S. (Hvis dere vil se bildene bedre, kan derre klikke på dem)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar